Anodisering av aluminium er en prosess som involverer påføring av et oksidbelegg på overflaten av en aluminiumsdel for å forbedre korrosjonsbestandigheten, slitestyrken og utseendet.
1. Direkte anodisering: I denne metoden anodiseres deler direkte etter at de er bearbeidet. Dette gjøres vanligvis når en matt finish er ønsket, og delene har en relativt jevn overflate med få ufullkommenheter. Overflatefinishen til delene varierer vanligvis fra rundt Ra 0,8 til 1,6 mikron, og tykkelsen på anodiseringslaget er vanligvis mellom 10-20 mikron.
2. Sandblåsing: Etter at delene er maskinert, kan de sandblåses for å lage en matt overflate med en grovere overflate. Denne metoden brukes ofte når delene har feil eller ujevne overflater som må dekkes til. Overflatefinishen til delene etter sandblåsing varierer vanligvis fra rundt Ra 1,6 til 3,2 mikron, og anodiseringslagets tykkelse er vanligvis mellom 10-20 mikron.
3. Polering: Noen deler kan poleres for å skape en jevnere, mer reflekterende finish før anodisering. Denne metoden brukes ofte når en skinnende, speillignende finish er ønsket. Overflatefinishen til delene etter polering varierer vanligvis fra rundt Ra 0.2 til 0.4 mikron, og anodiseringslagets tykkelse er vanligvis mellom 5-10 mikron.
4. Børsting: I denne metoden, dels børstes eller slipes for å skape en lineær, børstet finish før anodisering. Dette brukes ofte til dekorative formål i applikasjoner som møbler og biltrim. Overflatefinishen til delene etter børsting varierer vanligvis fra rundt Ra 0,5 til 1,2 mikron, og anodiseringslagets tykkelse er vanligvis mellom 10-20 mikron.
Generelt er tykkelsen på anodiseringslaget proporsjonal med tiden delene tilbringer i anodiseringsbadet. Et tykt anodiseringslag kan gi større korrosjonsmotstand og slitestyrke, men kan også resultere i en grovere overflatefinish. Overflatefinishen til delene før anodisering påvirker også den endelige overflatefinishen etter anodisering. Samlet sett vil den spesifikke forberedelsesmetoden og ønsket finish avhenge av applikasjonskravene.